Hjem Søndagskommentar LANGFREDAG 2013

LANGFREDAG 2013

23 min lest
0
0
285

Luk 22,39-23,46

Illustrasjon Påske symbol 1269685851

Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» *Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!» Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham. Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?» De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham. 

Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.» De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det. En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.» Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!» Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter. Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.» Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen. Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.

 Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham. De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?» Også på mange andre måter spottet de ham.
 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet, og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg, og hvis jeg spør, vil dere ikke svare. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.» Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.» Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus. Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.» Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.» Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene. 

Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham. Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre. 

Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.» *Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.• Da ropte de alle som en: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!» – Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.» Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket.

 Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde. Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje. Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.

 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’ Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»

 Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. *Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»• Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

 

Alle de fire evangelistene gir en detaljert fortelling av Jesu lidelse og død, og samtidig har de festet seg ved ”sine” detaljer. Det er en forferdelig tung vei Jesus går fra Getsemane til Golgata, mye tyngre enn noen av oss kan fatte og begripe. Lang fredag er et passende navn. Og samtidig – hele tiden aner vi kjærligheten. Heller ikke når Jesus blir forrådt, når hans venner fornekter og flykter, når han er alene, overlatt til soldater som slår og mobben som roper korsfest, når Herodes vil ha underholdning, Jesus slutter aldri å elske.

 

Lukas får dette fram på sin måte. Det er bare han som forteller at Jesus leger øret til tjeneren som fikk hugget det av under arrestasjonen. Det er Lukas som gjengir Jesu bønn under korsfestelsen: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Og ordet til røveren: ”Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i Paradis.”  Langfredag er lidelse, men også kjærlighet. ”Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne.” Er det derfor det engelske ordet for Langfredag er Good Friday?

 

Korset – en av de grusomste henrettelsesmetoden verden noen gang har kjent til. Og det er blitt tegnet for den kristne tro. Det preger våre kristne kirker. Hvordan er det mulig? Bare fordi det er Jesus, Guds egen Sønn som henger der. Og skaper forsoning der synd og skyld hersker. ”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv”, skriver Paulus i 2 Kor 5,19

 

Men Langfredagen handler også om seier og frigjøring. Midt i avmakt og lidelse og død, lyder det plutselig et signal om seier: ”Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i Paradis.” Han som dør på korset har også makt til å åpne veien til Paradis. Den veien som har vært stengt siden de første mennesker ble stengt ute derfra etter syndefallet. Nå åpnes den, av Guds Sønn som henger på korset, og det er en dødsdømt som får beskjed.

 

En dødsdømt. Langfredag er for de dødsdømte. For det er jo det vi er, alle vi som lever i denne verden. Vi er dømt til å dø, vi som var skapt til å leve. Men Gud vil det annerledes. Kristus seirer over djevelen, ikke ved å bruke makt, men ved å gi seg selv som offer. Slik kan mennesket settes fri fra dødens og djevelens makt. Mennesket er ikke skapt for dødsriket. Mennesket er skapt til å leve i fellesskap med Gud i det evige Guds rike.

 

”Far, i dine hender overgir jeg min ånd.” Der ender Jesus før han dør. Trygghet og triumf midt i lidelse og død. En bønn fra Bibelens egne bønnebok. Vi inviteres til å være med i den bønnen, siden Langfredagen har den vært bedt i kveldsbønnen i kirker og klostre, og den bes stadig.

 

«Far, i dine hender”. Ikke i mine egne hender, men i Guds hender. Der ligger Langfredagens mulighet og gode budskap til oss. Vi strever med å be den bønnen helhjertet. Men Jesus ber den både for oss og med oss. Og vi kan få leve i den. Med våre liv, med våre gåter, med vår smerte og vår lidelse, og med våre synder. «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»

 

  • jesus og Simeon i tempelet

    Kyndelsmesse – 2 februar

    Luk 2,22 – 40 Då reinsingstida som Moselova påla dei, var til ende, tok dei han med seg op…
  • Jesus i Tempelet

    Kristi åpenbaringsdag

    Luk 2,40-52 «Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ha…
  • Illustrasjon Hanna og Simeon i Templet

    Romjuls søndag

    Luk 2,36-38 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. …
Last flere relaterte artikkler
Last flere av Sven Holmsen
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

Kyndelsmesse – 2 februar

Luk 2,22 – 40 Då reinsingstida som Moselova påla dei, var til ende, tok dei han med seg op…