Tirsdag 12. mars samles 115 katolske kardinaler til konklave i Peterskirken i Roma. I motsetning til alle andre paver de siste 600 år, valgte Benedikt XVI å gå av som pave, fremfor å sitte i funksjonen frem til sin død. Beslutningen kom overraskende på romerkirken, men etter noe usikkerhet og litt tilpasning i forhold til den nye situasjonen som oppstod, ble alt lagt til rette for en valgprosess så ordinær og tradisjonell som mulig. Etter strenge regler og gamle ritualer skal kardinalene velge ny pave som skal sitte på Peters stol.
Til tross for at både media og andre pressgrupper forsøker å fortelle romerkirken at de nå må velge en moderne pave med vår tids meninger og synspunkter, er det overveiende sannsynlig at den paven som blir valgt – enten han kommer fra Italia, Afrika, Sør-Amerika eller et annet sted – vil stå for de samme dogmer og trossannheter som den forrige paven, og paven før ham, og paven før ham…
Er det fordi romerkirken har blitt et forsteinet monument som ikke følger med i tiden, og som er håpløst akterutseilt og uaktuell for dagens moderne mennesker?
Eller er det fordi romerkirken ikke ser noe behov for å bli moderne eller følge med tiden, og at den legger vekt på å stå for tidløse sannheter som ikke forandrer seg i takt med de moderne menneskers behov og ønsker og lyster?
Forenklede spørsmål skal ikke friste til å gi forenklede svar, og Luthers oppgjør med romerkirken ligger fortsatt dypt i mange av oss både som enkeltmennesker og som luthersk kirke. Men det må likevel være tillatt å spørre seg om vi har noe å lære av paven i Rom.
Hva vil vi stå opp for? Hva vil vi holde fast ved? Hva er vår norm for lære og liv som mennesker og som kirke?
Evangelisten Johannes siterer Jesus som sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh. 14,6)
Hebreerbrevets forfatter skriver: ”Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid” (Hebr. 13,8).
Altså er det noe som kan kalles evig sannhet – eller tidløs sannhet. Og som det er verdt å holde fast på selv om tidene forandrer seg.