Søndag 3. mars
Lukas 22, 28-34
Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
Jesus er i nattverdsalen sammen med disiplene. Han forbereder dem på hva som nå skal skje. Jesus har hele tiden visst at Judas Iskariot ville komme til å forråde ham. Det var en forræder i flokken. Jesus går frivillig til korset. Det var Guds vilje og plan. Før vår tekst kommer inn i bildet, har han fortalt om nettopp dette. ”Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.” vers 21. Like etter går Judas ut.
Etter dette begynner de å trette om hvem det kan være. Og det blir også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største blant dem. De hadde levd sammen med Jesus i om lag 3 år, og likevel var det uenighet om dette. Jesus måtte lære dem hva sann storhet består i. Han fortalte dem at virkelig storhet måles med ydmykhetens og tjenestevillighetens ånd og sinnelag, og slett ikke etter den myndighet og makt et menneske måtte ha tilegnet seg.
Jesus forutsier så Simon Peters fornektelse og lar dem forstår at både han og de andre ville møte fristelser og prøvelser. Men Peter er impulsiv og forsikrer at han i hvert ikke vil svikte. Han er rede til både å gå i fengsel og død sammen med Jesus. Det kan derfor ikke ha vært lett for ham å høre Jesus si, “Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg”
Og det var jo slik det skjedde. Jesus visste at Judas ville fornekte ham. Det er derfor litt underlig at han ikke formaner og advarer ham. Han lar ham i stedet få vite at han allerede har bedt for ham. ”Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.”
Fornektelsen og fallet var både dypt og ydmykende, men Peter fikk beholde troen. Han fikk oppleve Herrens forbønn og ubegripelige trofasthet. Han fikk den hjelp han trengte, og kunne senere også styrke sine brødre, slik Jesus hadde sagt. Både Judas og Peter sviktet og falt. Begge angret, men Judas hadde dessverre mistet sin tro.
Alle kan få komme med våre fall og nederlag. Gud er fremdeles nådefull og barmhjertig. Og Guds ord er den samme kilde til å finne trøst, hjelp og redning for vår sjel. Jesus innbyr til oppgjør og tilgivelse for syndene.