Hvordan rolle hadde Jesus i kristendommen?
Trenger et litt utdypende svar. og helst litt fort

Hilsen Lisa

Hei Lisa!

Spørsmålet ditt høres ut som en skoleoppgave. Du vil ha et litt utdypende svar og det fort!

Her får det bli et kort og presist svar: I kristendommen betyr Jesus alt. Tas Jesus ut,

er det ikke noe kristendom igjen. Alt i kristendommen handler nemlig om han og det han åpenbarer

om Gud. Det gjelder både om hvem Gud er, hva som er Guds vilje med det og dem han har skapt,

og hva han har gjort for at vi kan ha et rett forhold til Gud. Det siste er kjernen i det kristne budskapet.

Det kalles evangeliet og betyr det glade budskapet. Det budskapet handler først og fremst om  

det Jesus gjorde for oss da han døde på korset som soning for våre synder,

og om hans oppstandelse som betyr at han har overvunnet døden.

Det betyr at vi ved tro på han får tilgivelse for synd og evig liv.

Det som skiller kristendom fra alle andre religioner er troen på Jesus som Guds sønn og hans frelsesgjerning ved sin død og oppstandelse. Derfor sa Jesus om seg selv at han er veien,

sannheten og livet, og at ingen kommer til vår himmelske Far uten ved han (Joh 14,6).  

Han er den eneste vei som fører til et rett forhold til Gud. Han er den som åpenbarer

den endegyldige sannhet om Gud. Og han er den eneste som kan gi oss et liv som varer evig.

Dermed håper jeg du forstår hvilken avgjørende rolle Jesus spiller i kristendommen.

Lykke til med dette, om du skal bruke det i en skoleoppgave eller/og i ditt liv i forhold til Jesus!

Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim

Hei!
Jeg la i dag merke til at det faktisk er to forskjellige oppstandelsesfortellinger i Bibelen.

I Matteus evangeliet står det at to kvinner, Maria Magdalena og den andre Maria,

Kom til graven for å se etter Jesus og møtte da en engel som sa til dem

at Jesus var oppstått og gått i forveien for dem til Galilea hvor de skulle få se han. 

Så ble de bedt om å fortelle videre at Jesus var oppstått. Det rare er at i Johannes evangeliet er fortellingen helt annerledes. Her er det kun Maria Magdalena som kommer,

og istedenfor å møte 1 engel møter hun to. Etter det ser hun Jesus som da ber henne gå videre til disiplene å fortelle han er oppstått. Hvorfor så forskjellige fortellinger? I den første fortellingen  

leser vi jo ingenting om at kvinnene hadde sett Jesus men at det bare var engelen som sa  

de skulle gå og fortelle at Jesus var oppstått, selv om de sikkert så ham i Galilea siden.

I det andre så jo Maria den oppstandne, og det var Jesus, ikke engelen som ba henne

fortelle de gode nyhetene. Hvordan kan begge to være sanne? Vet at Bibelen er sann,

men dette vil jeg gjerne forstå bedre! Takk om dere hjelper meg å få et svar

Nysgjerrig

Hei Nysgjerrig!

Er fortellingene om Jesu oppstandelse troverdige når det er forskjeller mellom dem?  

Det er et godt og omfattende spørsmål som jeg må prøve å svare kort på. De tre første evangeliene,

som kalles de synoptiske, er nokså like, selv om det der også er forskjeller. De to første omtaler

èn engel ved Jesu grav, mens Lukas forteller om to – noe også Johannes gjør.

Matteus forteller at kvinnene som kom til graven, etterpå fikk møte Jesus da de løp

for å fortelle disiplene om hva de hadde opplevd. Johannes forteller bare at Maria Magdalena

fikk møte han ved graven. Markus og Lukas har ikke det med. Videre omtaler Matteus  

to kvinner som kom til graven, mens Markus nevner tre og Lukas enda flere.

Johannes omtaler bare Maria Magdalena.

Gjør disse forskjellene beretningene Jesu oppstandelse mindre troverdig? Nei, tvert imot!

Hadde alle vært helt like, ville det bety at vi bare hadde ett vitnesbyrd om Jesu oppstandelse,

og at de bare var avskrift av hverandre. Nå har vi fire, i tillegg til det vi også kan finne  

i Paulus sine brev. Se 1.Kor 15,1-8! Forskjellene viser at det er fire forskjellige beretninger

om det samme, skrevet av forskjellige forfattere som har hørt dette fra forskjellig hold.

Det styrker troverdigheten. Det er jo slik at dersom fire forskjellige skal gjenfortelle

noe de har opplevd eller hørt sammen, vil det være forskjeller i hva de oppfattet  

eller legger vekt på når det gjelder detaljer. Slik er det også her.

Det alle beretningene er enige om, er at noen kvinner som kom til graven,

fikk se at steinen foran Jesu grav var veltet fra, at graven var tom, at engler fortalte  

hva som var skjedd og at Jesus viste seg for noen etterpå. Alle har ikke med alt,  

men tilsammen danner disse fortellingene et klart og troverdig vitnesbyrd om Jesu oppstandelse.

Når det gjelder Johannes sin fremstilling, er den nok bestemt av at han kjente til de andre  

evangeliene da han skrev sitt. Det var derfor ingen grunn til å gjenta alt det de forteller,

men heller ta med hva han som øyenvitne opplevde ut over det de andre hadde med.

Det gjelder særlig fortellingen om hva Maria Magdalene opplevde, og som han sikkert  

hadde fra henne selv i samtaler etterpå. Derfor er det grunn til å være takknemlig for forskjellene i beretningene, og for det de alle er samstemt i: At Jesu grav var tom,

at Jesus har stått opp fra de døde og at det er flere forskjelige vitner om det!

Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim

I påskehistorien får vi vite hvor Jesus led.
Men mange andre har jo hatt like store lidelser ja, større.
Hva er forskjellen på han og andre lidelser?

Konrad

I Matt 27,44 står det at også røverne som var korsfestet sammen med Jesus,

 hånte ham på samme måte, men i Luk 23,39 står det noe helt annett. Hvorfor står det hos Matteus at begge røverne hånte ham. Etter det jeg alltid har hørt, spottet ikke den andre røveren Jesus,

 tvert imot. Men hos Matteus står det ikke sånn.

Hvorfor måtte Jesus dø på korset for at vi skulle få syndens tilgivelse. Kunne ikke Gud bare ha endret det sånn at det ble slik uten å sende Jesus? Det står jo at ingenting er umulig for Gud.
Pål

Hei Pål

Du spør om noe som er sentralt og grunnleggende for kristen to, og et kort svar må bli slik:

Først må vi ha klart for oss hva synd er. Det er ikke bare noen uskyldige feiltrinn som Gud

bare kunne glatte over, skyve under teppet og glemme. Synd er krenkelse av Guds

gode vilje med oss. Det er å krenke det at Gud skapte oss til samfunn med seg.  

Dette kunne ikke Gud bare overse og tilgi uten videre. Gjorde han det, betydde det

at han ikke tok sin vlje med oss på alvor. Tilgivelse skal føre til forsoning,

men da må det som er galt, bli gjort opp. Skal det komme til forsoning, forutsetter det soning.

Det blir ingen forsoning der det som ødelegger, ikke blir erkjent og gjort opp.  

Synd må sones for at tilgivelsen kan være ekte. Noen må ta følgene av synd og ta straffen,  

dersom forsoning og tilgivelse skal skje.

Men skulle vi ta følgene av den synd vi gjør, og som er krenkelse av den hellige Guds vilje,  

var det ute med oss. I sin kjærlighet til oss som er skapt til samfunn med ham, tok Jesus

som Guds sønn på seg den straffen som vi skulle ha hatt. Han ble gjort skyldig i vårt sted

og sonet straffen for våre synder. Dermed skjedde den en virkelig soning av synd.

Slik kan det komme til en virkelig forsoning mellom Gud og oss, ved at han kan tilgi oss

for Jesu døds skyld. Og ikke bare det: Jesus brøt med følgene av vår synd, nemlig døden,  

og stod opp for å gi oss evig liv.

En av kirkefedrene, Atanasius, formulerte det slik: Jesus måtte helt og holdent være menneske,

for bare et menneske kan sone for menneskenes synd. Og han måtte være helt og holdent Gud,

for bare Gud kan gjøre det og komme fra det med livet i behold! Det bibelordet som fanger

alt dette inn i en kortversjon, står i 2.Kor 5,21: “Han som ikke visste av synd,  

har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet”.

Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim