PALMESØNDAG (drama: krakken)

Du har kanskje vært tilskuer til en håndballkamp, fotballkamp eller en annen konkurranse. 

Stemningen på tribunen kan være topp, i alle fall om favorittlaget leder. 

Da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole var det topp stemning i folkemengden og han ble heiet på og hyllet som en konge. 

Noen bredte kappene sine utover veien og andre tok palmegreiner og la på bakken. I Lukas 19,37 kan vi lese:

Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å 

lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett.

Det er ikke så ofte vi hører at noen priser Gud høylytt fordi de ikke klarer å holde gleden sin tilbake. 

Høylytt lovprisning skjer vel kanskje oftere på idrettsarrangementer og konserter. 

Men er det noen som virkelig er verdig vår tilbedelse, så er det jo Gud.

Og det var nettopp Jesus folkemengden lovpriste på det vi kaller palmesøndag i påsken.

 ”All verden løper etter ham”, sukket fariseerne, som ønsket å få stoppet denne Jesus. 

Men så kan vi lese videre at det skulle ikke gå mange dager før det kan virke som om Jesus mister noe av tilhengerskaren sin. 

Hvorfor? Ting ble utfordrende og annerledes enn forventet.

For noen er fotballaget en favoritt så lenge de leder, men ved mange tap og motgang er det enkelte som snur ryggen til laget. 

Ekte fans er der i motgang og i medgang, sies det.

I påsken vant Jesus seier over døden en gang for alle, men det kjennes ikke alltid like lett å følge ham

 selv om vi vet at vi er på vinnerlaget. Jesus er perfekt og god, men livet kan være tøft og vanskelig til tider. 

Når verden rundt deg raser, eller det bare er litt mye å gjøre, så vil jeg oppmuntre deg til å løpe til Jesus og ikke fra ham. 

Og når det å følge Jesus ikke virker som det mest populære, vil jeg oppmuntre deg til å be Gud om hjelp til å gjøre hans vilje allikevel. 

Det vil garantert være verdt det.

Vi er kalt til å være mer enn bare fans av Jesus. 

Han har noe bedre for oss: fellesskap, glede, fred og trøst gjennom alle livets oppturer og nedturer. 

Foto: Solfrid Lien Christensen 

Tekst: Silje Elisabeth Dammann