logo
Vi sprer kunnskap om Jesus og kristen tro
Startsiden> Påskeartikler> Langfredag> Mark. 14,26-72 – 15,1-37.

Page info

Skrevet av Jesusnett Dato11-03-16 22:43 Treff191 Kommentar0
 

Innhold

Mark. 14,26-72  – 15,1-37.


cd3c6f149f30c21c94b4526f52e802b0_1457733


26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes.
28 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
29 Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!
30 Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31 Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.
32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til sine disipler: Sett dere her mens jeg ber.
33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham.
34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!
35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!
37 Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39 Så gikk han igjen bort og bad, og sa de samme ord.
40 Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender.
42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
43 Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt!
45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
46 Så la de hånd på ham og grep ham.
47 Men en av dem som stod der, drog sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.
48 Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg.
49 Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt.
50 Og alle forlot ham og flyktet.
51 En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham.
52 Men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
53 De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.
54 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.
55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe.
56 For mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.
57 Noen stod fram og vitnet falskt mot ham og sa:
58 Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender.
59 Og enda stemte ikke deres vitnesbyrd overens.
60 Da reiste ypperstepresten seg og stod fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?
61 Men han tidde og gav ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?
62 Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.
63 Ypperstepresten sønderrev da sine klær og sa: Hva skal vi nå med vitner?
64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65 Og noen begynte å spytte på ham. De tildekket hans ansikt, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet.
66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67 Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus.
68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol.
69 Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som stod der: Han der er en av dem!
70 Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som stod der: Visst er du en av dem, du er jo galileer.
71 Men han gav seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette menneske dere taler om.
72 Og straks gol hanen for annen gang. Da mintes Peter det ord som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
 Mark. 15,1-37.
1 Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham.
4 Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg.
5 Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg.
6 Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de bad om.
7 Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden.
8 Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide.
9 Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri?
10 For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham.
11 Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri.
12 Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
13 De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? – Men de ropte enda høyere: Korsfest ham!
15 Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken.
17 Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham.
18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham.
20 Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors.
22 Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet.
23 De gav ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke.
24 Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge.
27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side.
28 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn.
29 De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!
30 Frels deg selv og stig ned fra korset!
31 På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.
32 La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
35 Noen av dem som stod der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elias!
36 En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.

 

Jesu vandring til Golgata startet etter at han under det siste måltidet med disiplene hadde innstiftet nattverden. 
Det første som skjedde deretter, var at Peter høyt og selvsikkert erklærte at om alle andre fornektet Jesus, ville ikke han gjøre det, om han så skulle dø med ham.
Noen timer etterpå stod han i yppersteprestens gård og bante på at han ikke kjente Jesus. Og han var ikke alene. Hele veien til korset var han omgitt av mennesker som sviktet og svek.
Til slutt var han helt alene og døde forlatt av alle.

 

I Getsemane sov disiplene da han kjempet sin kamp for å være tro mot det han måtte gjennom.
Da han ble tatt til fange, skjedde ved en av hans disipler, Judas.
Og da det skjedde, rømte de andre.
For Det høye råd var det ingen som forsvarte ham. Alle fant han skyldig til å dø.
Etterpå slo og pisket de ham. Deretter kom Peters fornektelse.
Så bar det til møte med Pilatus. Han mente han var uskyldig, men i frykt og feighet bøyde seg for folkemengdens rop om at han måtte korsfestes.
Så var det romerske soldaters tur til å håne og torturere ham.
Deretter bar det til Golgata der han ble korsfestet som en simpel forbryter. Også der ble han hånet og ledd av.

 

Men det verste var ikke at mennesker forlot ham da han led en ufattelig smertefull død.
Det verste han opplevde kom til uttrykk da han ropte: ”Min Gud, men Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Det var gudsforlatthetens mørke som er fortapelsens gru. Det var vi som skulle ha ropt. Det var for vår skyld han gikk veien han måtte gå helt alene.
Han gikk den i stedet for oss for at vi skulle slippe.Håpet for alle som sviktet ham, ligger hos han de sviktet.
Fordi Jesus ikke bare døde, men ved sin oppstandelse seiret over følgene av vårt svik, kan vi møte ham og motta det han kan gi oss.
Det er det vi aldri kan gi oss selv og som vi trenger i tid og all evighet: Guds nåde og tilgivelse for Jesu skyld.

 

Anfin Skaaheim


 

 

 

0

Kommentar liste

Ingen kommentar

Jesusnett er tilsluttet Normisjon.
Vi er forpliktet på Bibelen og den evangelisk lutherske bekjennelse.
Tekster kan fritt kopieres om de publiseres uavkortet og forfattere og nettstedet oppgis.
Bilder og illustrasjoner kan bare benyttes etter nærmere avtale.
Henvendelser rettes til maryanette@skaaheim.com.
Gaver til vårt arbeid for å spre Jesu ord mottas med stor takknemlighet!

Gavekonto: 1503 73 41190
Jesusnett er et misjonsprosjekt i Normisjonen.

Du finner oss i
Normisjonens prosjektkatalog
Jesusnett
Copyright © jesusnett.com. Alle rettigheter reservert.