DET EVIGE MÅLTIDET – Skjærtorsdag

Skjærtorsdagskommentar av Anfin Skaaheim

Luk 22,14-23

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 

Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 

For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.»  Så tok han et beger, 

ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: 

Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 

På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. 

Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg.

 For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» 

Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne 

være som skulle gjøre dette.

Da Jesus ba Peter og Johannes om å stelle istand til påskemåltid, kunne de ikke vite hvilket måltid de la opp til. Jo, hva påskemåltidet gikk ut på, 

visste de godt. Slike måltider hadde vært med på siden de var små. Det var måltidet for å minnes at Herren hadde berget Israel ut av

 fangenskapet i Egypt. Den gang hadde folket ved Moses fått vite at de skulle slakte et lam og stryke blodet på dørkarmen huset. 

Da ville dødsengelen gå forbi og de ville bli berget ved lammets blod. De kjente sitt folks historie og de visste hva de skulle feire denne kvelden.

Men dette måltidet utviklet seg helt annerledes enn de hadde forventet. Jesus tok ordet og det han sa, lovet først veldig godt: Han hadde lengtet etter å spise dette måltidet med dem. Men så la han til at denne måltidet var det siste med dem før han skulle lide. Hva betydde det? Og hva mente han med at han aldri mer skulle spise dette måltidet før Guds rike skulle bli fullendt? Det måtte jo bety at neste måltid med dem skulle skje i den himmelske herlighet! Ikke rart at de ble både forundret og forskrekket.

Det ble ikke bedre stemning rundt bordet da han la til at skulle dra fra dem, og at en av dem som var med på måltidet, skulle forråde ham. De ble så oppbragt over det Jesus sa, at de begynte å trette om hvem av dem som skulle finne på noe så uhørt. Nå ble det rett etterpå avslørt, og Judas forlot måltidet og gikk ut i mørket. Det ble ingen trivelig avslutning til måltidet. Og verre skulle det bli. Det skal vi få høre mer om i denne påskeuken.

Men er det ikke noen lyspunkter i det som fortelles? Jo, sannelig! Det må jo ha vært en positiv grunn til at han tross alt som skjedde, hadde lenget etter å spise dette måltidet med dem. Det han sa, pekte ut over det som skjedde i dagene som kom. Det forsto de nok ikke da. De skulle skjønne det siden, etter at han hadde fullført frelsesverket og kom til dem igjen som den oppstandne. Han tok et brød, brøt det, delte det mellom dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg». På samme måte tok han et beger med vin, sendte det rundt og sa at dette var hans blod som ville bli utøst for dem.

I denne sammenhengen står Jesu oppfordring: «Gjør dette til minne om meg!» Det må bety at dette måltidet skulle gjentas, helt frem til den dagen de skulle spise påskemåltidet sammen med han i den himmelske herlighet. Og slik gikk det. Da de etter oppstandelsen møtte den levende Jesus som hadde gått gjennom døden, kunne de forstå hva de hadde vært med på noen dager før. Jesus hadde gitt sitt liv for dem og vunnet for dem seier over død og grav. Det var helt konkret å forstå. Og slik ville han gjennom dette måltidet i sin kirke på jord, være konkret nær med det han gjorde på korset. Ved brødet i nattverden vil han at vi skal ha del i hans kropp og ved vinen få del i den nye pakt som han med sitt eget blod innstiftet til frelse og evig liv.

Da begynner det virkelig å bli perspektiv over det som skjedde den kvelden på salen i Jerusalem! Det var starten på feiringen av Jesu frelsesgave til oss, der vi får konkret del i samfunnet med ham. Gjennom nattverdens måltid får vi det vi trenger for at vi en dag skal få del i det himmelske festmåltid sammen med Jesu. Tar vi imot det i tro og tillit til hans nåde, har vi alt nå fått adgangskortet til det måltidet, og vi kan se frem til det samfunn med Jesus og hverandre som vil vare evig.

Anfin Skaaheim